Budsjett til besvær
Synes du også det kan være vanskelig å sette opp et budsjett? Det synes i alle fall jeg! Men vi er ikke alene, du og jeg. Politikerne sliter også. Hittil i år har hele Norge vært uten budsjett fordi regjeringen glemte å ta høyde for at prisene kom til å stige ekstra mye. Uffda!
Sykehusene fikk først tildelt et veldig stramt budsjett før jul og satte i gang spareplanene for 2023 før finansministeren kom på banen og sa at de bare måtte ta det helt med ro, det skulle komme et nytt budsjett med mye mer penger litt senere. De hadde bare gjort en liten regnefeil. Glemte inflasjon og prisstigning og sånn. Fort gjort!
Men sykehus kan ikke drive med penger som ikke finnes, så de har vært tvunget til å forholde seg til budsjettet de hadde fått. Som følge er kuttene på god vei. Men det nye, utvidede budsjettet de ble lovet, det med mer penger? Det har ikke kommet ennå. Så nå er vi i den historiske situasjonen at vi er uten budsjett, alle mann.
I år skal regjeringen komme med en opptrappingsplan for psykisk helse. Det høres
jo bra ut. Men hvis vi skal se på hva de har gjort hittil, ser det ikke lyst ut. Hvor er opptrappingen i å flytte hjelpetelefoner fra fast og forutsigbar støtte på statsbudsjettet til en ordning de må søke på hvert år? Hvor er opptrappingen i å tillate at etablerte fagmiljøer for spiseforstyrrelser og for rus går i oppløsning fordi pasienter – du og jeg − ikke lenger skal få velge behandlingssted? Og hvor er opptrappingen i at hjelpetjenester og organisasjoner måtte gå fra januar til ut i april uten å vite hvor mye støtte de får i år? Noen måtte legge ned. Har vi råd til det?
Men det er fortsatt håp. Opptrappingsplanen blir lansert en gang før sommeren, og
kanskje er det skikkelig hold i den, hvem vet?
Jeg er ukuelig optimist!
