Mirakelkur mot angst og depresjon?
I Deppehjernen vil den svenske kjendis-psykiateren Anders Hansen gi leseren biologisk kunnskap for å håndtere depresjon og angst.
Vår tids økonomiske og medisinske velstand skulle tilsi at vi har bedre enn noen gang, men slik er det, som de fleste vet, dessverre ikke. Hjernen vår, som fungerte optimalt under forhold hundretusenvis av år tilbake, har nemlig ikke endret seg stort. Mekanismer som hjernen vår har utviklet for å ha størst mulig sjans til å føre slekta videre, og som sørget for overlevelse for jeger- og sankerstammer på savannen i Afrika, er nettopp det som skaper angst og depresjon hos oss mennesker i dag.
Så hvordan kan denne evolusjonsbiologiske innsikten hjelpe oss? Psykiateren deler eksempler fra egen praksis hvor pasientene har blitt beroliget når de har forstått at angstlidelsene deres er normale. For når det er de av oss med best utviklet fryktrespons som har overlevd og kunnet føre genene sine videre, ville det jo vært rart om de fleste av oss var alltid var helt avslappa.
Hansens stringente argumentasjon gir god mening for meg, samtidig som jeg merker at jeg synes det er en del av bildet som mangler. For det er vel ikke alltid sånn at vi kan tenke oss ut av følelsesmessig lidelse?
Ta fenomenet ensomhet for eksempel – her gir han oss en overbevisende evolusjonistisk forklaring på hvorfor vi isolerer oss og derfor blir verre når vi er deprimerte. Ok, så blir jeg litt beroliget av å høre at også depresjoner er fornuftige i biologisk forstand – de skal beskytte oss mot infeksjoner. Jeg forstår viktigheten av å være sosial, sånn at jeg kan bli fortere frisk om jeg skulle få en depresjon. Men hva om jeg har så store utfordringer med sosiale relasjoner at jeg ikke klarer å skape nære bånd til andre? Da blir det viktig med psykoterapi som bygger på empati og følelser – ikke bare rasjonell fornuft.
For folk med lettere angst og depresjon, derimot, kan boka kanskje være den siste lille dytten man trenger for å komme seg ut destruktive mønstre. Da jeg leste gjennom boka første gang, syntes jeg det kunne bli litt vel mye underbygning av fakta. Det refereres hele veien til ulike forskningsprosjekter- og resultater. Og hvert nye funn følges av et minikurs i vitenskapsteori. Trenger leseren virkelig å lære om «mendelsk randomisering» av forsøkene for å forstå at trening er bra for hjernen, lurer jeg?
Men så tar jeg meg plutselig i å lete fram løpeskoa mine, og jeg skjønner hva som har skjedd: Den grundige argumentasjonen har jobbet i underbevisstheten, og nå er jeg overbevist. Jeg klarer ikke lenger å lure meg selv til å tro at det ikke hjelper å komme meg ut og bevege meg – hvor mye jeg enn prøver.
Strir man med angst, eller manglende håp, som man ofte gjør når man er deprimert, kan en sånn standhaftig insistering være akkurat det man trenger. Det du er redd for er virkelig ikke farlig, og du har virkelig en mulighet til å få det bedre – det er vitenskapelig bevist.
Boktittel: Deppehjernen
Forfatter: Anders Hansen
Forlag: Bonnier norsk forlag 2022
Sider: 214
