Slik kan du snakke med ungdommen din om skolen
Det er ikke alltid så lett for voksne å få noe ut av ungdommer. Det kan være flaut og sårt å innrømme overfor foreldre at man blir mobbet eller ikke har venner. Sara Eline Eide har mange års erfaring fra skolen og jobber i dag med veiledning og foredrag knyttet til barn og ungdom som strever med skolen i firmaet UngOppvekst.
– Lytt godt til barna, de sitter som regel med nøkkelen selv. Men språket de bruker for mistrivsel, kan misforstås av voksne. De kaller skolen for «kjedelig» eller bruker uttrykk som at læreren er «kjip» eller «læreren liker meg ikke». De har ikke alltid et språk for hvordan de har det og hva som gjør at de har det sånn. Voksne kan noen ganger tenke at barn overdriver eller manipulerer, men man må på en måte oversette det de sier og gå dypere, sier Eide.
– Spør dem «hva er det du synes er kjedelig?» Kanskje mestrer de ikke faget og synes det er ubehagelig? Ikke vær så rask å komme med motargumenter og si til barnet at «joda, læreren liker deg sikkert». Spør heller «hva er det du opplever som gjør at du får inntrykk av det?»
Lise Marie Sæhle og hennes fagteam har god erfaring med å bruke et skaleringsskjema som de er i ferd med å rulle ut til alle lærere i Osloskolen via kommunens nye nærværsveileder.
– Sett deg ved siden av eleven. Skriv opp alle fag, alle undervisningssituasjoner og sosiale situasjoner som kan oppstå på skolen. Plasser hver enkelt av disse på søyler i skalaen 1 – 10, der 10 er det eleven liker dårligst. Dere kan skrive og tegne, eller klippe og lime. Når alt er plassert, gå tilbake til 10´erne og snakke om hvorfor de er 10-ere. Dette er en praktisk øvelse som gir en nyttig kartlegging og ofte en fin tone mellom elev og lærer, sier Sæhle.
