For mannemannen

Sterk fortelling, men litt pinlig at Mannsverk tydeligvis føler han må overtale leserne om at manndommen deres ikke vil bli utfordret av litt meditasjon. Så ille kan det da ikke stå til der ute?

Boka er en slags selvbiografi, hvor suksessen i Glimt gis en rammefortelling leseren kan la seg inspirere av. Fra omtalene av boka fikk jeg inntrykk av at den retter seg mot HR-ansvarlige og ledere med oppskrift på hvordan man kan spille hverandre gode, men mentaltrenerens metode, som er basert på erfaringene hans som jagerpilot, er overraskende anvendbar i dagliglivet. Her får du presentert konkrete råd, som kan virke selvsagte, men som det likevel er fint å få en påminnelse om.

Før Mannsverk kom inn i bildet var spillerne preget av intern konkurranse, prestasjonsangst og dårlig selvfølelse.

Mannsverk vil ha deg til å tro på prosessen, være oppmerksomt nærværende og tørre å dele sårbarheter. Fotballklubbens mål med mentaltreningen var selvsagt at spillerne skulle prestere maks, men rådene i seg selv hjelper deg faktisk først og fremst med å føle deg bra.

For Mannsverk har livet vært litt av en reise. Den selvbiografiske delen av boka bygget opp som en ekte Hollywood-film. Forfatteren sparer heller ikke akkurat på Top Gun-referansene. Den 19 år gamle Altaværingen som ankommer Texas for å ta jagerpilotutdannelse, har verden for sine føtter. En talentfull, men ganske så kjepphøy helt må gjennom diverse prøvelser, og så langt ned i mørket, før han, etter å ha møtt den store kjærligheten, igjen er på vingene og klar for sin nye store oppgave som Glimts redningsmann.

Det er på turen ned i mørket at den råbarske helten får innsiktene som skal bli så viktige for hans senere virke: Det holder ikke med beinhardt fokus og konkurranseinstinkt om du skal utvikle deg. Du må også omfavne de myke sidene dine. Men frykt ikke, selvutvikling behøver ikke gå på bekostning av å «være mann»: «Mange tror at mindfulness er noe softe greier der du sitter i lotusstilling med duftlys og lytter til panfløyter , men det er ikke min opplevelse», fastslår han. Siden mannen min liker både fotball og jagerfly, og nok er en mer sannsynlig representant for målgruppa enn jeg, har jeg fått ham til å lese boka høyt med meg. Og på ett viktig punkt er vi faktisk ganske uenige: Mannen min synes visst det er innafor, men jeg synes det er litt pinlig at Mannsverk tydeligvis føler han må overtale leserne om at manndommen deres ikke vil bli utfordret av litt meditasjon. Så ille kan det da ikke stå til der ute?

Mannsverk har levd et liv i randsonen mellom liv og død, og kan trekke på erfaringer som er de færreste forunt. Men de personlige nedturene og hans egne usikkerheter synes jeg nok vies litt lite plass. Den vonde opplevelsen med utbrenthet og det tragiske tapet av broren kunne vært behandlet mer i dybden. Dessverre pirker nok boka – som Hollywood-historier flest – mest i overflaten. Jeg vil likevel anbefale boka som gave til mannemannen som trenger en lite push for å komme i kontakt med feminiteten sin.